Ressursmateriell: Mikroøkonomi

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

ORDLISTE

Definisjoner – oversikt og omtale av sentrale begreper i Mikroøkonomi

A B C D E F G H I J K L M N
O P R S T U V X Y Ø Å
A
Absoluttverdi Absoluttverdien av et tall er alltid det positive tallet, uansett fortegn. For eksempel er absoluttverdien av 4 lik 4.
Adam Smiths lov om egeninteresse Se Loven om egeninteresse.
Allokering Fordeling, benyttes i økonomisk terminologi særlig om fordelingen av produksjonsfaktorer mellom bedrifter eller næringer. Ordet «fordeling» benyttes derimot om fordeling av inntekt, formue og levekår (velferd) mellom personer eller grupper.
Allokeringsgevinst Gevinst som oppstår ved å allokere produksjonsressursene på en alternativ måte. Kan måles ved endringer i for eksempel nasjonalproduktet.
Allokeringstap Motsatt av allokeringsgevinst.
Alternative goder To goder som er slik at en økning i prisen på det ene, øker etterspørselen etter det andre. (Godene substituerer (erstatter) hverandre, og krysspriselastisiteten er positiv.)
Alternativkostnad Verdien av den beste alternative anvendelsen av ressur­sene.
Arbitrasje Gevinsten ved å kjøpe et gode billig i ett marked og så selge det til en høyere pris i et annet marked.
Asymmetrisk informasjon Når en gruppe aktører vet mer enn andre.
Atomist Én av uendelig mange konsumenter eller produsenter.
Avtagende skalautbytte Se skalautbytte.
B Til toppen
Behovstilfredsstillelse Det samme som nytte.
Betalingsvillighet Det maksimale en konsument er villig til å betale for et gode.
Budsjettbetingelsen Grensen for godekombinasjoner konsumenten har råd til.
Budsjettlinjen En grafisk fremstilling av budsjettbetingelsen som i togodetilfellet er en linje i godediagrammet som viser hvilke godekombinasjoner konsumenten maksimalt kan kjøpe.
Bunting Et fellestilbud på to eller flere produkter for å redusere behovet for prisdiskriminering.
C Til toppen
Ceteris Paribus Betyr kort og godt: «alt annet like» og forkortes ofte til cet par. Brukes som et hjelpemiddel til å forenkle virkeligheten, slik at vi kan konsentrere oss om de sammenhengene vi er interessert i, for eksempel ved å tenke på sammenhengen mellom to variabler ganske enkelt ved å anta at alt annet er likt.
Coase teorem Hvis eiendomsretter eksisterer og private parter kan forhandle om ressursallokering uten kostnader, kan de selv løse problemet med eksterne virkninger.
Cournot-elastisiteten (priselastisiteten) Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når prisen på godet øker med én prosent, cet. par. Den er alltid negativ, men oppgis ofte i absoluttverdi.
Cournot-kurven (pris-forbrukskurven) En kurve i to-godediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når prisen på det ene gode endres (det vil si når budsjettlinjen svinger om et av aksepunktene).
Cournot-modellen En markedsmodell hvor det bare er to produsenter (duopol) og hver produsent tar konkurrentens produktmengde som gitt når de maksimerer profitten.
D Til toppen
Daltons sats Forholdet mellom konsumentbetalt del og produsentbetalt del av en stykkavgift er lik forholdet mellom tilbudselastisiteten og etterspørselselastisiteten.
Dekningsbidrag Det produsenten har til rådighet for å dekke de faste kostnadene.
Den knekkede etterspørselskurve Se Sweezy-modellen.
Det lange løp Den tidsperiode som er lang nok til at bedriften kan tilpasse alle innsatsfaktorer til endringer i rammebetingelsene.
Determinerthetsaksiomet Aksiomet som sier at konsumenten, stilt overfor et valg mellom to godekombinasjoner, A og B, må gi ett, og bare ett, av følgende tre svar: Enten prefererer hun A fremfor B, eller hun prefererer B fremfor A, eller hun er indifferent mellom A og B.
Driftsnøytralitet Se skalafordel.
Dødvektstap Reduksjon i samfunnsøkonomisk overskudd som følge av en avgift.
E Til toppen
Effektiv fordeling En fordeling som er slik at det ikke finnes noen annen mulig fordeling som noen bedømmer som bedre, uten at samtidig andre bedømmer den som verre. En ineffektiv fordeling, derimot, er slik at det finnes andre mulige fordelinger som bedømmes som bedre av alle aktørene.
Effektiv ressursallokering Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. Pareto-optimalitet. Er samtidig effektiv i konsumet og effektiv i produksjonen, og gir maksimalt samfunnsøkonomisk overskudd.
Effektiv skala Den produktmengde som minimerer de totale gjennomsnittskostnadene.
Effektivitet i konsumet Innebærer at et konsumgode er slik fordelt på de enkelte konsumenter at marginal betalingsvillighet er den samme for alle.
Effektivitet i produksjonen Samfunnsøkonomisk effektiv pro­duksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker. Innebærer at samlet produksjon av et konsumgode er slik fordelt på de enkelte bedrifter at de marginale alternativkostnadene er like for alle.
Effektivitetsgevinst Motsatt av effektivitetstap.
Effektivitetstap Oppstår fordi det benyttes mer ressurser enn hva som er nødvendig for å fremskaffe en gitt produksjonsmengde, eller fordi produksjonen ikke er riktig sam­mensatt i forhold til forbrukernes ønsker, noe som reduserer deres nytte.
Ekskluderende Egenskap ved et gode slik at noen kan utelukkes fra å bruke det.
Ekstern grensenytte Grensenytte samfunnet har på grunn av positive eksterne virkninger. Lik differansen mellom den sosiale grensenytten og den private grensenytten.
Ekstern nytte Nytte av positive eksterne virkninger.
Eksternaliteter Se eksterne virkninger.
Eksterne grensekostnader Grensekostnader samfunnet har på grunn av negative eksterne virkninger. Lik differansen mellom sosiale grensekostnader og private grensekostnader.
Eksterne kostnader Kostnader på grunn av negative eksterne virkninger.
Eksterne virkninger (eksternaliteter) er utilsiktede virkninger av en handling. For den som foretar handlingen, betyr virkningene lite, og hun tar derfor ikke hensyn til dem, men virkningene kan ha stor betydning for samfunnet som helhet. Eks.: Bruk av privatbil med indirekte virkninger som kødannelse og forurensning (negativ ekstern virkning). Fruktdyrker med birøkter i naboskapet fører til økt honningproduksjon (positiv ekstern virkning). Eksterne virkninger er en type markedssvikt og dermed et brudd på frikonkurranseforutsetningene.
Ekspansjonsveien En kurve i faktordiagrammet som viser alle faktorkombinasjoner som er slik at man ikke kan øke produksjonen uten å øke kostnadene, eller redusere kostnadene uten å redusere produksjonen.
Elastisitetskorrigert pris Grenseinntekten i monopol, er lik prisen korrigert for Cournot-elastisiteten.
Elastisk etterspørsel Se elastisk tilbud.
Elastisk tilbud (etterspørsel) Elastisiteten er et mål på hvor mye tilbudet (etterspørselen) endres i prosent når prisen endres med én prosent. Dersom tilbudet (etterspørselen) endres mye, er tilbudet (etterspørselen) elastisk. Endres det lite, er det uelastisk. Sagt på en annen måte: Er prisfølsomheten stor, øker tilbudet (etterspørselen) mer ved en prisøkning enn hvis føl­somheten er liten.
Empirisk Bygd på erfaring. Her brukt om tallfesting av økonomiske sammenhenger ved hjelp av statistiske metoder.
Engel-elastisiteten (inntektselastisiteten) Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når prisen øker med én prosent.
Engel-kurven
(inntekts-forbrukskurven)		 En kurve i togodediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når inntekten endres (det vil si når budsjettlinjen skifter).
Engels lov En inntektsøkning, cet. par., reduserer andelen forbruksutgifter brukt på mat.
Etterspørsel Sammenhengen mellom den mengden av et gode konsumentene planlegger å kjøpe, og prisen på godet, cet. par.
Etterspørselskurven En graf som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og etterspørselen etter godet. Etterspørselskurven faller sammen med marginal betalingsvillighet (under visse betingelser som jeg antar er oppfylt i min analyse).
Etterspørselsoverskudd En situasjon hvor etterspurt mengde er større enn tilbudt mengde.
F Til toppen
Faste kostnader Kostnader som ikke varierer med produktmengden.
Forenklende forutsetninger Er nettopp det: forutsetninger vi gjør for å forenkle virkeligheten.
Fortjeneste Samme som profitt.
Forutsetninger Se forenklende og strukturelle forutsetninger.
Frikonkurranse
(fullkommen konkurranse)		 Et økonomisk teoretisk system hvor de viktigste kjennetegn er som følger: Det finnes mange kjøpere og selgere av hver vare, og alle aktørene betrakter prisene som gitte og upåvirkelige av egne handlinger. Bedriftene tilpasser seg slik at overskuddet blir størst mulig, og konsumentene slik at nytten av forbruket blir størst mulig. Alle har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Alle produkter og produksjonsfaktorer kan flyttes hvor som helst i markedet uten kostnader, og det er fri adgang til å opprette ny virksomhet. I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det er imidlertid vanlig å anta at de konklusjonene man kan trekke av økonomiske modeller som bygger på disse forutsetningene, også har utsagnskraft innenfor en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad kan sies å gjelde.
Fullkommen konkurranse Samme som frikonkurranse.
Fygoder Goder med sterke negative eksterne virkninger: narkotika, alkohol.
Fyrstikkmetoden En enkel metode professor Frisch introduserte for å fastlegge ny pris og nytt kvantum etter at en avgift er innført.
G Til toppen
Generell likevekt Likevekt i økonomien som helhet. Se likevekt.
Giffen-gode Gode som er slik at om prisen på det øker, øker også etterspørselen etter godet. Er aldri påvist for mennesker.
Gjennomsnittskostnader Kostnader per enhet produsert.
Gjennomsnittsprising Pris settes lik gjennomsnittskostnad.
Gossens lov (Gossens andre lov) Nytten av den siste krone skal være lik i alle anvendelser.
Gratispassasjer En person som mottar nytte av et gode, men som ikke betaler for det.
Grenseinntekt Økning i inntekten som følge av én enhets økning i produksjonen.
Grensekostnader Økning i totale kostnader når produksjonen øker med én enhet.
Grensenytten Økning i nytte som følge av én enhets økning i forbruket av godet.
Grenseproduktivitet Økning i produktmengde som følge av én enhets økning av en innsatsfaktor cet. par.
Grunnrenten Avkastningen ut over normal avlønning til arbeidskraft og kapital. Oppstår i produksjonsprosesser som utnytter knappe naturressurser (f.eks. oljeutvinning).
Grønn avgift Avgift som innføres for å få de økonomisk aktørene til å redusere aktiviteter som skaper eksterne kostnader.
H Til toppen
H-3-regelen Se Økonomi.
Hypotese En antagelse som ikke er bevist, men som brukes som et arbeidsgrunnlag.
I Til toppen
Ikkemetningsaksiomet Aksiomet som sier at konsumenten foretrekker mye fremfor lite av et gode.
Incitament (incentiv) Spore til, beveggrunn for eller tilskyndelse til å handle på en bestemt måte.
Indeks I økonomien er en indeks en måte å sammenligne tallstørrelser på, for eksempel sammenligning av priser, aksjekurser, salgsmengder eller lønninger.
Indifferensens lov Alle kjøpere har full informasjon om produktkvalitet og priser. I markedet gjelder derfor én, og bare én, pris på godet.
Indifferenskurve En kurve i godediagrammet som viser godekombinasjoner som gir konsumenten samme nytte.
Ineffektiv fordeling Se effektiv fordeling.
Innsatsfaktor Samme som produksjonsfaktor.
Inntektseffekten Endringen i forbruk som følger av at en prisendring på det ene godet flytter konsumenten til en lavere eller høyere indifferenskurve. (Jf. Slutskys lov.)
Inntektselastisiteten Se Engel-elastisiteten.
Internalisering Endring av incentiver slik at folk tar hensyn til de eksterne virkningene av sine handlinger.
Isokvant En kurve i faktordiagrammet som viser de faktorkombinasjoner som gir samme produktmengde.
J Til toppen
K Til toppen
Kapasitet Bedriftens kostnadseffektive produksjon eller effektive skala, det vil si produktmengden når de totale gjennomsnittskostnadene er minimale
Kapital Vi skiller mellom realkapital: fysisk kapital som fast eiendom, maskiner, bygninger m.m., og finanskapital: kapitalgjenstander som ikke er av fysisk art, det vil si verdipapirer som penger, aksjer, obligasjoner, gjeldsbrev, veksler, bankinnskudd o.l.
Kapitalisme et økonomisk system som støtter seg på det frie marked, og som er karakterisert ved privat eie av produksjonsutstyret, hvor forbrukere og produsenter kan forfølge egeninteressen, og hvor det er konkurranse mellom produsentene.
Kartell Et marked hvor foretakene åpenbart opptrer samlet for å fastsette pris og omsetning slik at samlet profitt maksimeres.
Kjøpekraft Hvor mye varer og tjenester en pengeenhet (for eksempel en krone) kan kjøpe. Kjøpekraft er derfor det samme som pengeverdi.
Knapp ressurs En ressurs hvor etterspørselen er større enn tilbudet når prisen er null. En knapp ressurs har derfor alltid en pris større enn null.
Knapphetsloven Det er knapphet på varer og tjenester fordi det ikke finnes nok ressurser til å produsere alle varer og tjenester folk ønsker.
Kniven-på-strupen-området Et område hvor den prisen selgeren får, er mindre enn de totale gjennomsnittskostnadene, men større enn de variable gjennomsnittskostnadene, slik at bedriften har et positivt dekningsbidrag til de faste kostnadene.
Kollektive goder Goder som verken er ekskluderende eller rivaliserende.
Kommandoøkonomi Se planøkonomi.
Komplementære goder To goder som er slik at en økning i prisen på det ene reduserer etterspørselen etter det andre. (Godene utfyller hverandre, og krysspriselastisiteten er negativ.)
Konstant skalautbytte Se skalautbytte.
Konsumentoverskudd En kjøpers betalingsvillighet minus beløpet kjøperen faktisk betaler. I markedet lik arealet under etterspørselskurven og over prislinjen.
Konsumentsuverenitet En antagelse om at den enkelte konsument best vet hvilken nytte hun har av forskjellige goder.
Kort sikt Den tidsperiode da de faste produksjonsfaktorene ikke kan endres, men utnyttelsen av faktorene kan varieres.
Kostnader Verdien av alt en produsent må gi opp for å produsere et gode.
Kostnadseffektivitet Betegner at et mål nås til lavest mulige kostnader for samfunnet.
Kostnadsfunksjonen En funksjon som viser hvorledes bedriftens kostnader varierer med produktmengden når produktmengden blir fremstilt på den billigste måte ved de gitte faktorprisene og den gitte produksjonsteknikk.
Kostnadslinjen (isokostlinjen) En linje i faktordiagrammet som viser de faktorkombinasjoner som innebærer de samme kostnader for produsenten.
Krysspriselastisiteten Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når prisen på et annet gode endres med én prosent, cet. par.
L Til toppen
Laissez-faire (løst oversatt: «la oss være») Det syn at myndighetene bør blande seg minst mulig i den økonomiske aktivitet.
Lange løp (lang sikt) Tidsperioden fra og med at de faste produksjonsfaktorene kan endres.
Lang sikt Det heter «på lang sikt», eller bedre, «i det lange løp», men ikke «på sikt». Lang sikt er lengre enn kort sikt.
Legale monopol Monopol som er etablert ved lov.
Likevekt Et begrep som benyttes i økonomisk teori for å beskrive en tilstand uten tendens til forandring. Begrepet innebærer at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, enten for økonomien som helhet, det vil si at alle markedene for varer og tjenester er i likevekt samtidig (generell likevekt), eller for deler av den (partiell likevekt). I et marked som er i likevekt, vil ingen av markedsaktørene ønske å forandre sin handlemåte.
Likevektspriser De prisene som i teoretisk forstand gir markedslikevekt (se likevekt). Tilbud er da lik etterspørsel. Vi bruker ofte uttrykket at prisene (eller renten i lånemarkedet og lønnen i arbeidsmarkedet) klarerer markedet, og at vi da har markedsklarering. Skal en slik likevekt oppfylles, forutsettes det som oftest at prisene er fleksible.
Loven om avtagende grenseutbytte
(Gossens første lov)		 Nytten av påfølgende enheter av et gode avtar
Loven om avtagende substitusjonsbrøk Jo mer forbrukeren allerede konsumerer av et gode, desto mindre er hun villig til å avstå av et annet gode for å få ytterligere én enhet av godet.
Loven om avtagende utbytte En økning i en variabel innsatsfaktor (for eksempel arbeid) gitt at andre innsatsfakto­rer (for eksempel land) holdes konstant, øker produktmengden (for eksempel epler). Men før eller senere vil den økte produktmengden (økningen i epler), som følge av en like stor økning i den variable innsatsfaktoren (arbeid), bli mindre og mindre.
Loven om egeninteresse Produsentene i en markedsøkonomi vil i egeninteresse justere sin produksjon slik at den er i overensstemmelse med konsumentenes ønsker.
Loven om fallende etterspørsel Se Marshalls lov.
M Til toppen
Makroøkonomi Studiet av økonomien som et hele. Makroøkonomien beskriver og forsøker å forklare det totale produksjonsnivået, samlet sysselsetting, prisnivået og handelen med andre land. Makroøkonomien befatter seg altså med aggregerte størrelser (aggregere = samle, slå sammen). Makroøkonomien er også opptatt av hvordan de forskjellige sektorene i økonomien, som den private sektor, den offentlige sektor og utlandet, «oppfører» seg. Makroøkonomien befatter seg ikke med individuell atferd. Makroøkonomien studerer altså skogens karakter, uavhengig av trærne som utgjør skogen. Se Mikroøkonomi.
Maksimalpris Samme som pristak.
Marginal betalingsvillighet Betalingsvillighet for en ekstra enhet av et gode.
Marginal substitusjonsbrøk (i konsumet) Viser antall enheter av et gode som en forbruker er villig til å avstå for å oppnå én enhet av et annet gode uten at nytten endres.
Marginal substitusjonsbrøk (i produksjonen) Viser hvor mye mer man må bruke av en produksjonsfaktor for å opprettholde produksjonen når man reduserer bruken av en annen faktor med én enhet.
Marginalprising Pris settes lik grensekostnad.
Marked Et marked er et reelt sted (for eksempel Oslo Børs) eller et fiktivt sted (for eksempel bilmarkedet) hvor alle tilbud av, og all etterspørsel etter, en vare eller en tjeneste konfronteres.
Markedsimperfeksjoner Se markedssvikt.
Markedsklarering Når prisen på et gode er slik at alle som vil selge, og alle som vil kjøpe, får innfridd sine ønsker. Se også likevektspriser.
Markedskonkurranse Har vi når det er mange kjøpere og mange selgere i markedet, slik at ingen av dem er store nok til å påvirke prisen.
Markedslikevekt Se likevekt.
Markedsmakt En selger har markedsmakt hvis hun profitabelt kan ta en pris høyere enn grensekostnaden.
Markedspris Den prisen som dannes i markedet.
Markedssvikt Avvik fra frikonkurranseforutsetningene som gjør at markedet ikke fungerer perfekt. Dermed får man en fordeling av ressursene som ikke er optimal.
Markedsøkonomi Kjennetegnes ved at priser på varer og tjenester bestemmes i marke­dene i et samspill mellom tilbud og etterspørsel, og at produksjonsressursene allo­keres til de anvendelsene som gir størst avkastning.
Marshalls lov
(loven om fallende etterspørsel)		 Når prisen på et gode stiger samtidig som alt annet holdes konstant cet. par., etterspørres mindre av godet.
Mikroøkonomi Studiet av de mindre bestanddelene i økonomien. Mikroøkonomien studerer det enkelte foretak og den enkelte husholdning eller det enkelte individ, og forklarer de økonomiske prinsipper som styrer disse individuelle aktørenes handlinger. Se makroøkonomi.
Mindreverdig gode Et gode det etterspørres mindre av når inntekten øker, cet. par., det vil si at Engel-elastisiteten er negativ.
Minimumspris Samme som prisgulv.
Modell En forenklet representasjon av virkeligheten, ofte ved hjelp av ligninger eller diagrammer (grafer).
Monopol En bedrift som er eneselger av et produkt det ikke finnes substitutter for.
Monopolgevinst Økt produsentoverskudd som følge av monopolisering.
Monopolistisk konkurranse Et marked hvor foretakene har fri adgang og hver produserer sitt eget merke eller en versjon av et differensiert produkt.
N Til toppen
Nash-likevekt En situasjon der økonomiske aktører gjør de beste de kan, gitt hva konkurrentene gjør.
Naturlig monopol Monopol oppstått i en bransje med markerte stordriftsfordeler.
Negativ ekstern virkning Se eksterne virkninger.
Normal profitt Se profitt.
Normalt gode Et gode det etterspørres mer av når inntekten øker, cet. par., det vil si at Engel-elastisiteten er positiv.
Normativ økonomi Tar utgangspunkt i hvordan ting bør være, for eksempel: Hvordan bør inntektsfordelingen være? Normativ økonomi spør om det økonomiske resultat er godt eller dårlig, og om det kan gjøres bedre. Se positiv økonomi.
Nytte Hver vare eller tjeneste som tilfredsstiller et behov hos et individ, har nytte for individet. Summen av nytten av alle varer og tjenester som gir nytte til individet, er individets totale nytte.
Nyttekostnadsanalyse Analyse som sammenligner samfunnsøkonomisk nytte og samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med gjennomføringen av et kollektivt gode.
O Til toppen
Occams barberblad Prinsippet om at irrelevante detaljer kuttes ut (etter filosofen William Occam, som virket i det 14. århundre).
Oligopol Et marked hvor bare få foretak konkurrerer, og hvor adgangen for nye foretak er sterkt begrenset.
Oppblåste kostnader (X-ineffektivitet) Kostnader et monopol beregner seg ved å bruke deler av inntekten på innsatsfaktorer som strengt tatt ikke er nødvendige for produksjonen, som luksuriøse kontorer, dyre firmabiler og lignende.
Optimal Den løsningen på et problem som sikrer at beslutningstakernes mål i størst mulig grad blir oppfylt.
Optimalisere Bestreber vi oss på å gjøre det best mulige ut av situasjonen, sier vi at vi optimaliserer. Et annet godt norsk ord for det samme er økonomisere. Å økonomisere eller optimalisere betyr altså å gjøre noe best mulig. (Å økonomisere betyr i dagligtale noe annet, nemlig å være sparsom eller å forvalte klokt. Som så ofte ellers legger vi noe annet, og mer presist, i begrepene når de anvendes innen en vitenskap).
Overnormal profitt Se profitt.
Overprising Når et foretak, på grunn av markedsmakt, krever en pris over grensekostnad.
Overskudd Samme som profitt.
P Til toppen
Pareto-kriteriet En tilstand er definert som økonomisk effektiv (paretooptimal) hvis det, gitt teknologi og ressurstilgang, ikke er mulig å bedre situasjonen for ett individ uten at samtidig minst ett annet individ får det verre.
Pareto-optimalitet Se økonomisk effektivitet eller Pareto-kriteriet.
Partiell likevekt Likevekt i ett enkelt marked.
Penger Noe som alminnelig aksepteres som betalingsmiddel. Vanligvis tenker vi på «kæsj», det vil si sedler og mynter produ­sert av sentralbanken. Utvidede begrep kan også omfatte bankpenger, det vil si betaling blant annet med kort, sjekk og giro.
Planøkonomi I en (sentraldirigert) planøkonomi tar myndighetene de fleste økonomiske beslutninger, hvor de på toppen av pyramiden gir kommando nedover i systemet. Derfor kalles dette ofte kommandoøkonomi.
Plussgoder Goder med sterke positive eksterne virkninger: undervisning, kultur, trim.
Positive eksterne virkninger Se eksterne virkninger.
Positiv økonomi Tar utgangspunkt i hvordan ting er, eller hva vi må gjøre for å komme dit, for eksempel: Hva er inntekts­fordelingen i Norge? Eller: Hvis vi ønsker en spesiell inntektsfordeling, hvordan skal vi nå den? (Se normativ økonomi.)
Post hoc-fellen Egentlig er det full­stendige latinske uttrykket post hoc, ergo propter hoc, som betyr «etter dette, altså på grunn av dette». Det er betegnelsen på den logiske feilslutning som antar at fordi B kommer etter A i tid, så er B også for­årsaket av A.
Prisdiskriminering Vil si å selge det samme produktet til ulik pris til forskjellige kjøpere.
Priselastisitet Mål på hvor følsom etterspørselen eller tilbudet er overfor prisendringer. Se Elastisk tilbud (etterspørsel).
Priselastisiteten Se Cournot-elastisiteten.
Pris-forbrukskurven Se Cournot-kurven.
Prisfølsomhet Mål på hvor følsom etterspørselen (tilbudet) er overfor prisendringer. Er prisfølsomheten stor, vil etterspørselen (tilbudet) reduseres (øke) mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten.
Prisgulv Lovbestemt minstepris for et gode.
Priskontroll Offentlige regler eller lover som fastsetter prisen uavhengig av likevektsprisen. Prisen kan fastsettes som et pristak eller et prisgulv.
Prislager
(prissetter)		 En markedsaktør som selv kan sette prisen.
Prisledermodellen Se Stackelberg-modellen.
Prismekanismen Se markedsøkonomi.
Pristak Lovbestemt maksimumspris for et gode.
Privat grensenytte Det samme som konsumentens grensenytte.
Private grensekostnader Det samme som foretakets grensekostnader.
Produksjon Omforming av ressurser for å dekke menneskenes behov nå (forbruk) eller senere (realinvestering).
Produksjonsfaktorer
(innsatsfaktorer)		 Faktorer som settes inn i produksjonen, for eksempel arbeidskraft, kapital, halvfabrikata, energi eller råvarer.
Produktfunksjon En funksjon som beskriver sammenhengen mellom det som settes inn i produksjonen (produksjonsfaktorer), og det som kommer ut av produksjonsprosessen (produktet).
Produsentoverskudd Prisen en produsent får for et gode, minus alternativkostnadene ved å produsere det. I markedet lik arealet over tilbudskurven og under prislinjen.
Produsentpris Den prisen en produsent av et gode mottar ved salg. Avviker som regel fra markedsprisen på grunn av merverdiavgift og andre avgifter eller subsidier.
Profitt Totale inntekter minus totale kostnader. Normal profitt svarer til eierens avlønning samt forrentning av innskutt kapital. Enhver profitt over det kalles overnormal profitt.
Proveny Inntekt, utbytte, gevinst. Benyttes her i forbindelse med statens inntekter, for eksempel skatteproveny (avgiftsproveny).
R Til toppen
Rasjonell Se økonomisk rasjonalitet.
Relativ pris Prisforholdet, prisen på ett gode i forhold til prisen på andre goder.
Ressursallokering Se allokering.
Ressurser i økonomisk forstand Innsatsfaktorer som brukes i produksjon av varer og tjenester. Se produksjonsfaktorer.
Rivaliserende Egenskap ved et gode slik at én persons nytte av godet reduserer andres nytte.
S Til toppen
Samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk Se effektiv ressursallokering.
Samfunnsøkonomisk effektivitet Se økonomisk effektivitet.
Samfunnsøkonomisk overskudd Summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd. I markedet lik arealet mellom tilbuds- og etterspørselskurvene opp til likevektskvantum.
Samfunnsøkonomiske kostnader De bedriftsøkonomiske kostnadene, korrigert for verdien av produksjonens positive eller negative (eksterne) effekter på forhold som bedriftene ikke tar hensyn til i sine kostnadsvurderinger. Tilsvarende gjelder også for en persons konsumbeslutninger.
Skalafordel Endringen i gjennomsnittskostnadene som følge av at produksjonen øker. Tre muligheter: Stordriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene faller, driftsnøytralitet vil si at gjennomsnittskostnadene er konstante, og smådriftsfordeler eller stordriftsulemper vil si at gjennomsnittskostnadene øker.
Skalautbytte Økningen i produktmengde som følge av at bruken av alle innsatsfaktorer økes med samme prosent. Tre muligheter: Avtagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mindre enn økningen i innsatsfaktorene, konstant skalautbytte vil si at produksjonen øker i takt med økningen i innsatsfaktorene, og tiltagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mer enn økningen i innsatsfaktorene.
Skatteoverveltning skjer når skatter, avgifter og subsidier påvirker prisene i økonomien. For eksempel kan en skatt som pålegges en produsent, i større eller mindre grad føre til prisøkning (overveltes i prisen) på produktet.
Skatteproveny Benyttes ofte om statens skatteinntekter. Se proveny.
Slutskys lov Virkningen på etterspørselen etter et gode av en økning i prisen på godet kan deles i en substitusjonseffekt og en inntektseffekt. Substitusjonseffekten er alltid negativ, mens inntektseffekten enten kan være negativ (normalt gode) eller positiv (mindreverdig gode). En økning i prisen på et normalt gode fører derfor til mindre etterspørsel etter godet, mens en økning i prisen på et mindreverdig gode teoretisk kan fører til økt etterspørsel (Giffen-paradokset, men i praksis er det aldri påvist), men som regel fører det til redusert etterspørsel.
Smådriftsfordeler Se skalafordel.
Sosial grensenytte Samfunnets grensenytte, lik summen av privat grensenytte og ekstern grensenytte.
Sosiale grensekostnader Samfunnets grensekostnader, lik summen av private grensekostnader og eksterne grensekostnader.
Sosialisme Et økonomisk system hvor staten eier kapital og land og incentivene er basert på lover og reguleringer.
Stackelberg-modellen
(prisledermodellen)		 En modell for et oligopol med ett dominerende foretak og et fåtall mindre foretak som hver for seg ikke har markedsmakt nok til å påvirke prisen, og derfor følger prissettingen til det dominerende foretaket.
Stordriftsfordeler Se skalafordel.
Stordriftsulemper Se skalafordel.
Stykkavgift Et fast beløp i avgift per enhet kjøpt.
Subsidie Finansiell støtte. Overføring fra det offentlige til bedriftene, det vil si en utbetaling, uten krav om direkte motytelse (det motsatte av avgift).
Substitusjonseffekten Endringen i forbruk som følger av at en prisendring på det ene gode flytter konsumenten langs en gitt indifferenskurve til et punkt med en ny marginal substitusjonsbrøk. Substitusjonseffekten virker alltid slik at det blir etterspurt mindre av det godet som blir relativt dyrere, og mer av det godet som blir relativt billigere. (Jf. Slutskys lov.)
Sweezy-modellen (den knekkede etterspørselskurve) En modell hvor etterspørselskurven rettet mot hver enkelt foretak, er knekket. Knekket følger av forutsetningen om at konkurrenten følger etter dersom et enkelt foretak kutter prisen, men ikke dersom det hever prisen.
T Til toppen
Tendenslov Visse «naturgitte» regler, som rik­tignok av og til brytes, men som stort sett gjelder som tendens. Økonomiske «lover» og sammenhenger er tendenslover (det vil si de gjelder bare i «gjennomsnitt», det kan være store avvik, men tendensen er sann­synlig). Målet med økonomisk vitenskap er å oppdage disse tendensreglene, eller tendenslovene, og så beskrive dem så enkelt og så nøyaktig som mulig.
Teori Et utsagn, eller et sett med sammen­hengende utsagn, om årsak og virkning, aksjon og reaksjon. Teori er derfor forenk­ling og abstrahering. Teori kommer av det greske ordet theoria, som betyr «betraktning».
Tilbud Sammenhengen mellom den mengden av et gode produsentene planlegger å selge, og prisen på godet, cet. par.
Tilbudskurven En graf som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og tilbudet av godet. Tilbudskurven faller sammen med marginal alternativkostnad (under visse betingelser som jeg antar er oppfylt i min analyse).
Tilbudsoverskudd En situasjon hvor tilbudt mengde er større enn etterspurt mengde.
Tiltagende skalautbytte Se skalautbytte.
Todelt tariff En prissetting hvor konsumenten både betaler en inngangsavgift og en brukeravgift.
Totale kostnader Verdien av de innsatsfaktorer bedriften bruker i produksjonen. Er lik summen av variable kostnader og faste kostnader.
Transaksjonskostnader Kostnader som partene pådrar seg mens de forsøker å bli enige om en avtale (handel), og mens de følger den opp.
Transitivitetsaksiomet Aksiomet som sier at hvis konsumenten er stilt overfor tre godekombinasjoner, A, B og F, og hun foretrekker A fremfor B og B fremfor F, så må hun også foretrekke A fremfor F.
U Til toppen
Uavhengige goder To goder som er slik at en økning i prisen på det ene ikke påvirker etterspørselen etter det andre. (Krysspriselastisiteten er null.)
Ufullkommen konkurranse Enhver markedsform som ikke er fullkommen, det vil si som ikke er frikonkurranse.
V Til toppen
Variable kostnader Kostnader som varierer med produktmengden.
X Til toppen
X-ineffektivitet Samme som oppblåste kostnader.
Y Til toppen
Ø Til toppen
Økonomi Læren om hvordan knappe ressurser kan utnyttes til alternative formål for å tilfredsstille menneskenes behov best mulig. En økonomi er derfor en meka­nisme som fordeler knappe ressurser på konkurrerende formål. Det vil si at øko­nomi er studiet av hvordan samfunnet løser problemet med hva som skal produseres, hvem det skal produseres for, og hvordan det skal produseres (h-3-regelen). Hva innebærer at vi må fastsette priser på og mengde av de forskjellige varer og tjenes­ter. Hvem innebærer en fordeling av pro­duksjonsresultatet. Hvordan innebærer at vi fastlegger produksjonsmetoden, det vil si teknologien.
Økonomisk aktivitet Det folk gjør for å hanskes med knapphet.
Økonomisk effektivitet En allokering av samfunnets knappe ressurser som maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd. Innebærer effektivitet i konsumet og effektivitet i produksjonen samtidig. Det er en tilstand hvor det, gitt tekno­logi og ressurstilgang, ikke er mulig å bedre situasjonen for ett individ uten at samtidig minst ett annet individ får det verre. Denne definisjonen av økonomisk effektivitet inneholder ingen betraktninger om hvilke goder som bør produseres, ei heller noe om fordelingen av disse godene. (Ofte kalt Pareto-optimalitet etter den italienske økonom og sosiolog Vilfredo Pareto (1848–1923), som var den første som formulerte kriteriet.)
Økonomisk gode Et gode som er knapt i for­hold til samlet etterspørsel etter det. Det må derfor rasjoneres, vanligvis ved hjelp av pris. Et økonomisk gode er altså en vare eller en tjeneste som noen er villige til å betale for.
Økonomisk lov Se tendenslov.
Økonomisk rasjonalitet Betyr at individene søker maksimal tilfredshet og følgelig alltid utnytter enhver mulighet til å forbedre sin situasjon.
Økonomisk ressurs En ressurs som er knapp, og som derfor krever en pris større enn null.
Å Til toppen